LightWeb
Femundshytten
LightWEB
Startside

Femundshytten    Aktiviteter    Hytter på gården    Buer inne i Femundsmarka    Kuvolsetra    Bilder    Linker    Kontakt oss

LightWeb
LightWeb

Femundshytten
Om femundshytten | HistorieUNESCOS verdensarvliste |
Om Femundshytten
  
Femund Hytte, som det kaltes, var smeltehytte under Røros kobberverk fra 1739 til 1822. Det vokste fram et eget samfunn med flere hundre personer tilknytta smeltehytta.

Det var på det meste 11 gårdsbruk og familier,med 80-90 personer
fast bosatt sist på 1700-tallet. Det var egen skole for barna på "hytten". Da Verket besluttet å legge ned Femund Hytte og flytte den til Drevsjø der det var mere skog,ble mange av bygningene/gårdene
tatt ned og flytta til Drevsjø og Røros. Gårdsnavn på Femundshytten ble brukt videre på Drevsjø.

Det ble gårdsdrift kombinert med fangst/jakt og fiske som ble den viktigste næringen for oppsitterne rundt Femund. Skogsarbeid var viktig for en del av mannfolkene,mens kona var hjemme og tok seg av
unger og dyra på gården. Bærsanking og moseplukking var også viktige attåtnæringer ute i ødemarka der naturen satte premissene for overlevelsen.

I 1978 fikk de strøm på Femundshytta,før det måtte klær vaskes for hånd,maten syltes og hermetiseres på norgesglass. Det var stearinlys og petromakslampen som var lyskilden. Da vaskemaskinen og fryseren kom på gården, letta det mye på arbeidsdagen for husmora.

Vei fram til gården ble det søkt om i 40 år før det endelig ble gitt tillatelse om bygging i 1996.Da veien sto ferdig i 1998,ble Femundshytten tilknytta omverdenen på en ny måte. Det var slutt på å måtte bruke Femund som framkomstvei året rundt,båt på sommeren,snøskuter på vinteren.
Mange lass er blitt frakta på Femund når byggeprojekter skulle gjennomføres.

I juli 2010 ble Femundshytten med på UNESCOS verdensarvliste. Røros som verdensarvsted ble utvidet til også å gjelde Circumferensen. Dette var et område rundt Røros bergstad som Røros Kobberverk ble gitt av Kong Christian 4 for å sikre Verket tilgang til råstoff og arbeidskraft. Femund Hytte var en del av Røros Kobberverk,og viser hvor viktig bygdene /folket og naturressursene rundt Røros var for å sikre driften av smeltehytta der.
Femund Hytte var ei lita smeltehytte på linje med flere mindre hytter Verket bygde ute i distriktene.Det var billigere/ mindre arbeid å frakte endel av malmen ut i distriktene der skogen var og "grovsmelte"den der. Skulle alt kullet og trevirket blitt fraktet til Røros,hadde det blitt mange ganger så mye lass som måtte kjøres med hest.

Femund Hytte er unik blandt disse hyttene fordi den lå ute i ødemarka langt unna bosetting og veier,men med naturressursene som trengtes til smeltingen.
 
Historie
Femundshytten var opprinnelig en smeltehytte under Røros Kobberverk. Femund Hytte ble bygd i 1739.Det var mangel på trevirke i traktene rundt Røros som gjorde at verket valgte å bygge en smeltehytte ute i ødemarka ved Butjønnbekken. Rundt Femund var det mye skog på denne tiden,så det var billigere å frakte endel av malmen som ble utvunnet i gruvene på Røros til Femund Hytte og smelte den der. Det gikk med så mange lass kull for å smelte et lass malm,at kostnaden for verket ble mindre slik.

Grensen til Sverige var heller ikke fastlagt på denne tiden,så tilgangen til skogene på øst og sørsida av Femund var viktig for Røros Kobberverk såvel som for svenskene og deres smeltehytter nedover i Dalarna ,med Falun som en storebror i denne sammenhengen. Sjefene på Røros valgte å bygge Femund Hytte uten å søke kongen om lov,nettopp for å komme Svenskene i forkjøpet. I ettertid kan kanskje Norge takke participantene ved Røros Kobberverk, og deres innsats under Strømstadoverenskomsten, for at nesten halve Engerdal kommune er norsk.

Driften ved Femund Hytte pågikk i nesten 90 år,eller så lenge det fantes skog i rimelig nærhet . Et lite samfunn vokste seg fram rundt smeltehytta, da arbeiderne tok med seg familiene sine og bygde seg små gårder der. Etterhvert var nesten 200 personer tilknytta drifta ved Femund Hytte.
Det var mange som arbeidet med kolbrenning og transport av ved og kol til hytta,men også malmtransporten den 5 mil lange veien fra Storwartz gruver,ga arbeid til mange mann. Det ble holdt skole for barna som bodde her,men skolemester Hansen mente det var lite formålstjenlig,for ungene var lite lærenemme.( om ungene eller læremester Hansen har skylda kan vel diskuteres )

På det meste var det 11 små gårder rundt Femund Hytte,dette var nødvendig for at folket skulle ha mat. Selv om de hadde kjøtt og melk fra dyrene på gårdene,var jakt og fiske viktig for å skaffe nok mat til familiene. Lønningene var så dårlige,at Verket gav arbeiderne fri rett til jakt og fiske,samt gratis virke til husvære.(almenningsretten)

Rundt 1820 var det så lite skog igjen ved Femund Hytte,at sjefene på Verket besluttet å legge denne ned ,og bygge en ny ved Drevsjø. Etterhvert som drifta ble trappet ned,flytta arbeiderne med ut til Drevsjø Hytte. Mange av bygningene ble tatt ned og flytta til Drevsjø og Røros,og det ble bare 3 gårder og familier igjen ved Femundshytten. Gårdene hadde setrer på begge sider av sjøen,og etterhvert, på siste halvdel av 1800-tallet,valgte to av gårdene å flytte på setrene sine og bygge ut disse til fullverdige gårder. Dermed var det bare en gård igjen på Femundshytten,der det 100 år tidligere hadde bodd 80-90 personer.

Et kapittel i norsk industrihistorie var over.Industri basert på manuell arbeidskraft i ei ødemark som hverken hadde beboere,vei eller bebyggelse før smeltehytta ble bygd. (med unntak av noen få fangstmenn og deres buer) Men det var rikt på naturressurser som vann og skog, og dette var viktig for at Røros Kobberverk skulle kunne drive videre i enda 50 år til. De siste 100 åra Røros kopperverk drev sin virksomhet var det importert kull og etterhvert elektrisk kraft som ble brukt for å smelte malmen.

På Femundshytten og gårdene rundt som hadde sin opprinnelse fra driften av smeltehytten,ble vanlig gårdsdrift kombinert med jakt og fiske,den viktigste næringen. Noen av oppsitterne jobbet i skogen i tillegg i deler av året.

Det var stor trafikk av hester langs Femund på vinterstid til og fra Røros med forsyninger .Dette pågikk langt inn på 1900 tallet. Disse hestefølgene,ofte 10-15 hester, hadde behov for overnatting den lange veien på isen. Femundshytten ble en "ferdasgård" hvor hestefølgene ble tilbudt kost og losji. Egen "ferdasstall" for de firbeinte,og kuskene overnattet på "flatseng"i hovedhuset. Dette ble en liten tilleggsnæring for flere av gårdene hvor hestefølgene dro forbi,og en forløper for dagens turisme.

I de senere år er husdyrholdet lagt ned på flere av gårdene,også Femundshytten,og det er turismen som er hovednæringen.

LightWeb

Femundshytten


Kontaktperson: Tommy Berndtsson
Adresse: Femundshytten 937
                    2555 Tufsingdalen

Mobil: +47 91 39 64 44 -Tommy
                        90235390-Milda . 41463356-Lill
E-post:
 post@femundshytten.no 
Tilbakemeldinger 


© LightWeb